Godt nytt aar alle sammen!
ja, naa er joleferien over ogsaa her i Nepal. Me har hatt ein knall bra ferie, baade i Kathmandu og i Thailand. Det var saa kjekt aa vere med India teamet igjen. Me hadde ei veldig fin jolefeiring, men det var saa klart veldig rart aa feire uten familien. Thailandsturen var kjempe bra. Det var godt aa koma til eit varmt land(var 2grader her paa laurdag). Var ogsaa bra aa koma seg litt ut av nepal, og oppleve litt andre ting, aa ana kultur. Storbyane Kathmandu og Bankok er to heilt forskjellige byar.som til doemes bilane, Bankok har store og fine fargerike bilar, Kathmandu har smaa og ikkje fullt saa fine kvite bilar...

Heij igjenn!!
Naa var det en stund siden sist vi har skrevet her, saa naa kommer en liten oppdatering fra nepalijentene.
I helga (laurdag te sondag)har me vert paa Nagarkot. Dei Norske misjonerane var samlast paa Club Himalaya, vanvittig fint hotell med DEN utsikten over himmalaya. Me var opp paa ein utsiktsplass og saag utover fjellkjeden, det var knall fint. Me hadde ogsaa faatt utfordring fraa misjonerane om aa holde eit "aandeleg" moete for dei paa laurdags kveld. Var ganske saa nervoese for aa holde eit saant moete for misjonerane, men det gjekk naa egentleg heilt greit. Sondagen var det tidlig opp for aa sjaa paa soloppgangen. Det var kjempefint, tross taake. Etterpaa reiste Sonja, Karianne og Hege ned igjenn med buss (sjuke) mens Marit, Hild Eirin og Margareth gjekk ned til Changu Narayan Tempel. Det var ein nydelig tur, og dei var alle ganske stolte av seg sjoelv for at dei faktisk klarte aa finne fram heit aleine.
Fraa onsdag 15 til laurdag 18nov. var me paa landsbyopphold i Nayapati. Der storkoste me oss. Marit og Karianne budde saman, Hege og Sonja, Hild Eirin og Margareth. Her fekk me litt kjenslen av korleis ein Nepalesisk familie lever. Me hadde store kommunikasjonsproblemer, hos Hild Eirin og Margareth kunne dei saa og sei ingenting engelsk, var ikkje saam stoedige hos Karianne og Marit heller, aa me kan ikkje allt for mykje nepali heller, 3 veker med spraakkurs er ikkje saa veldig mykje. Men me hadde det veldig kjekt der, blei servert MASSE mat, spilte ligretto aa president, var i kyrkja, spilte piano(Sonja) og sang. Karianne og Marit blei vakkert sminka, fekk armbaand som var litt i trangeste laget! foelte seg litt fanga, var nemlig ganske mange av dei!! Marit fekk seg mange nye venner, gjekk stadig arm i arm med ei ny jente. Me haaper paa aa komme tilbake hit ei gong, kanskje i joli.
Maandag 20nov. starta me aa jobbe. Karianne og Marit paa Godavri, Hege og Hild Eirin saman, og Sonja og Margareth samn, dei byttar paa aa vera paa Dhobighat og Jorpati. Jobben blir bare bedre aa bedre ettersom me blir kjent med barna og dei ansatte. Dei er kjempe skjoenne alle sammen(ansatte og barna).
I dag er det foerste sondag i advent. det er litt vilt, prover saa godt me kan aa faa jolestemning, med jolekort laging og adventskalender. Maa begynne aa sjaa paa Blaafjell au snart!
Jadda..og ellers har me det tipp topp her i Nepal! :)

Hårskillen som forsvant!

-Hvor er skillen, jeg hadde jo den i går,
dette er fortellingen om mitt nok så snodige hår…
-Det hele startet i dusjen, med et hår som var fett og slitt.
uten en anelse om at dette kom til å bli mitt verste mareritt…
-Jeg merket det først da jeg i speilet meg så,
og fikk øye på at skillen ikke skulle ligge der den lå.
-Jeg børstet og fønet og styrte på,
uten den rette skillen å få.
-Blodet bruste og jeg ble rød i toppen,
og fikk skjelvinger i hele kroppen.
-Jeg fortsatte og fortsatte, men det funket ikke,
skillen ville seg ikke rikke.
-Angsten trengte seg frem idet jeg igjen løftet blikket,
jeg tenkte med meg selv: ja, nå hadde det vert godt med noe å drikke.
-Med cola’n i hånda, og smilet på snei,
hvisket jeg stille: ”nå skal jeg ta rotta på deg”.
-Men akk og ve, fikk jeg det samme resultatet se,
og jeg tenkte med meg selv ”jeg blåser i det”.
-Jeg var utkjørt, ferdig, trøtt og lei,
og kunne ikke se noen annen utvei.
-Jeg la meg stille på sengen ned,
og kom fram til at skillen ”kan jeg leve med”.
-Løpet av mine mange leveår,
tror jeg nok en dag den rette skillen jeg får…

-Denne historien er faktisk ganske så sann,
og hvem andre enn Hege slikt oppleve kan.
-Så takk Hege, for inspirasjon til dikt du har gitt,
og jeg må få si at skillen ligger fint, i hvert fall litt…

-Karianne-

(bilde fra fjellturen)
Jadda! tapaai:laai kasto chha? Haami:laai dherai ramro chha:)
Naa har vi begynt paa den andre uka her i Neppal, og er vel egentlig godt i gang med spraakopplaeringen noe som kan vaere veldig vanskelig... Men vi proever saa godt vi kan, og Samjhana(laereren vaar) laerer oss nepalisanger for aa faa spraaket inn i skolten paa oss...hehe:)
Siden sist har vi kjoept oss flere kurtaer(drakt), spist paa restauranter, faatt uoensket besoek paa gjestehuset(firfisle), vaert i nepalikirken, besoekt dagsentrene vi skal jobbe paa, solt oss, trent(noen), vaert en liten tur utenfor byen osv..

I dag var vi paa fjelltur til Hattiban sammen me familien Guldbraa. Hattiban betyr "elefantskogen", noe vi syntes hoertes ganske eksotisk og spennende ut, saa etter en 40 min. humpekjoeretur begynte vi aa gaa. Det var en kjempenydelig utsikt utover Kathmandu, visste faktisk ikke at det byen var saa enormt stor!
Etter ca en til to times gaaing, var det tid for lunsj. Diddi(hushjelpen) hadde laget gode rundstykker som smakte fortreffelig ute i Guds frie natur:)
Mens familien Gulbraa satt paa rasteplassen vaar, gikk det spreke nepalteamet videre for aa naa den hoeyeste topp, og for muligens aa treffe paa noen "hatti"er... Vi klarte omsider aa naa maalet, men ganske skuffet over at det ikke var mulig aa se noe pga masse traer og busker... Saa vi gikk ned igjen, og etter to timer var vi tilbake igjen, uten aa ha faatt et glimt av en eneste elefant(finnes ikke elefanter paa denne kanten av landet naa lenger)...
Men turen var fin den, og vi fikk kommet oss litt bort fra stoev og eksos, og pustet inn litt frisk luft igjen, deilig!

Paa mandag faar vi vite hvilket av sentrene vi skal jobbe paa, saa det blir veldig spennende! I tillegg skal vi paa et fire dagers langt landsbyopphold i Nayapati, der vi skal bo to og to i tre forskjellige familier. Blir nok en utfordring det, med sterk mat, spraakproblemer osv, men vi gleder oss likevel og tror at det vil bli laererikt og bra!

Snakkes folkens, haaper alle har det bra der di maatte vaere:) Masse klemmer fra nepaliteamet!

Namaste!!!
Naa er vi endelig kommet her til Kathmandu! Reisen, som gikk via Paris og Katar, gikk veldig fint og en av mentoerne vaare(Elisabeth Guldbraa) kom og hentet oss paa flyplassen i gaar. Det foerste som moette oss var nepalesiske gutter og menn som ville baere bagasjen vaar inn i bilen, for saa aa tigge om penger. Da kjente vi for foerste gang paa foelelsen av aa vaere "rike hvitinger..."
Vi fikk ikke mye soevn paa turen, saa det var utrolig hardt aa skulle begynne paa en ny dag her nede. Etter en times soevn var det tid for sightseeing i Patan (byen vi bor i).
Trafikken er helt vill, det er om aa gjoere aa komme foerst i koen, og speilet bruker de ikke, men heldigvis saa kjoerer de ikke saa fort, gaar ca i 30 km/h. Det er veldig masse folk her, trange gater, mange butikker, myyye eksos, fattigdom, skjoenne folk og egentlig alt vi trenger. Nepali maten er veldig god, ikkje sant Hege?
Paa loerdag var vi en tur i Kathmandu, veldig likt Patan bare enda stoerre. I morgen starter spraakoppleringen, det blir spennende, men vanskelig. ogsaa skal vi ut aa kjoepe oss Kurta(nasjonaldrakten), siden vi bare kunne ha med oss 20 kg har vi ikke saa mye kler med oss.
veret er veldig fint her, blaa himmel og 20-30 grader, saa det er herlegt! skal proeve aa faa inn noen flere bilder snart(blei bare eit fraa flyet, feil veg), men internett er ganske treg her! Saa det er bare aa foelge med... Fortsettelse foelger....

Yes, her e altså nepalflagget!
Tenk at vi skal bo der i nesten 5 måneder... Det er helt uvirkelig!

Vi skal bo i hovedstaden Kathmandu, på et gjestehus(Norwegian guest house), noe som sikkert blir veldig bra=)=)

Vi skal jobbe på forskjellige dagsentre for psykisk og fysisk utviklingshemmede barn i alderen ca 5-15 år. Det ene dagsenteret ligger ti min. fra gjestehuset, og det andre ligger ca en times kjøring med buss fra Katmandu.

Avreise er fra Gardemoen på torsdag(!!) kl. 11.00 Reisen tar ca.27 timer til sammen..

Hjemkomst er 18.mars kl. 22.35(?)

Jadda... så vi gleder oss sykt=)

Nepal-teamet!!!!!


Bak fra v: Sonja, Marit, Hild Eirin
Foran fra v: Karianne, Hege og Margareth




Velkommen t bloggen våras ;)
Jepp, nå e d onna ei uka t me reise (!!!), og me e sykt spente!
Me tenkte me måtte laga ein team-blogg, sånn at dåkkår der hjemma og dåkkår i andre land kan følla med på ka så skjer i Nepal. Skriv gjerna ein kommentar t oss, då hadde me blitt himla gla ;) ;) ;) ;) :) :) :) :)